Soseturer har en egen rytme. Et helt eget hjerteslag i bunnen, dypt og jevnt. Stødig som sveitsiske urverk og tyske tog. Over grunnrytmen kan du høre naturen improvisere. I dag hørte vi regnets rytme mot fjellet, mot mosen, mot blader, bark og hud. Vi hørte rytmen i vingeslag og fuglesang. De trillende tonene fra bekken. Og hjertene våre hoppet over et slag da vi så fisken som vaket i Skøyenpytten.
Soseturer som dette skal lagres i hjertet til tunge stunder. Til kvelder skuldrene er av stein og hjernen ikke kan skrus av. Da kan du finne frem den dype rytmen og synke ned i den, og la den løsne flokene.
2 thoughts on “Rytmen i en sosetur”
Fantastiske bilder og fortelling. Dette området har vi nesten rett utafor døra. Blir aldri lei dette og dere formidler det så fint. God helg.
Fantastiske bilder og fortelling. Dette området har vi nesten rett utafor døra. Blir aldri lei dette og dere formidler det så fint. God helg.
I like måte, Solveig! Vi er heldige 🙂